Vi har nå vært i Bluefields i 3 uker og har nå forflyttet oss til en liten by som heter Lagona de Perlas. Men nå litt om Bluefields. Bluefields er en by på østkysten av Nica, en by som bærer sterkt preg av aa ligge i karibien. Her snakker folk "creol" som er engelsk med en spansktvist, men som hoeres ut som "yo-yo-engelsk". Det mest brukte uttrykket er "Ya man", og det kan brukes til alt! Byen her er også anderledes en fks Managua når det gjelder hus og farger. Husene er malt i sterke farger eller pastell, som et signalgrønt hus eller et blått hus med lilla og mintgrønn trapp. Den mest kjente lukten er lukten av hasj. Narkotika er en viktig del av byen her, mange har tjent seg rike på narkotika fra Colombia. Båtene fra Colombia og til USA slipper lasten sin i sjøen utenfor byen her hvis de er på nippet til å bli tatt av kystpolitiet. En spasertur i fjæra kan derfor være lønnsom. Mens de to første ukene våre i Nicaragua gikk med til informasjon og språkkurs i hovedstaden Managua, har de siste 3 ukene har gått med til jobbing.
2 timer hver dag har vi hatt danse/drama timer med noen jenter alder 9-15 år på et såkalt jentehus. Dette er et hus for jenter som er blitt/er seksuelt misbrukt eller offer for prostitusjon, her kan de tilbringe dagene når de ikke er på skolen. Sammen med dem har vi lekt Funky Chicken og Singing in the rain og danset Linedance. Vi hadde avslutning med dem paa fredag, med forestilling på kontoret. Det hele ente med at samtlige jenter rå grein, og det hele ble tragisk trist.. De er så fine og gode jenter og det var virkelig trist å forlate dem! Og vont å se at de hadde det så vondt pga t vi måtte dra.. Naa har vi 15 småsøstre her, og det betyr jo at vi må komme tilbake, YES!
Vi hatt en liten gruppe på 3 2.klassinger på en skole. Dette er elever som har gjort ting man ikke skal gjøre når man er 8 år, og vår oppgave var å få dem på andre tanker. Altså vi har lekt Funky chicken og Singing in the rain.
Vår største oppgave her har vært å skulle følge opp 5 elever hver, jeg hadde 5 elever i 2.klasse. Skolen vi jobbet på skal være den verste skolen i området, den som tar inn de elevene som ingen annen skole ville ha, vi jobbet med de to "verste" klassene, men de 5 "verste" elevene. Vi skulle jobbe spesielt med disse 5,men også med klassen som helhet. Vi har snakket med dem, observert dem iklassen, snakket med lærer, og dratt hjem for å se hvordan de hadde det hjemme. I klassen "min" var det ikke bare elevene som var problemet, det største problemet var etter mitt syn læreren som var værstingen. Hun var rimelig flink til å kjefte og huffe seg, og timene gikk ut på at hun satt bak kateteret og gnålte og kjeftet over at elevene bråket. Etter å ha observert og snakket med elever og lærer, satt vi opp noen regler for hvordan det skulle være i klasserommet. Håper disse vill fungere. Jeg har følt meg ganske så maktesløs i denne perioden. Har sett at det er så mye som kunne vært gjort og så mange elever som lider av forlite oppmerksomhet og lite selvtilllit... Men det er ikke noe vi kan gjøre noe mye med, iallefall ikke denne gangen!
Vi har fått et sterkt forhold til en av elevene til Astri. Han heter Kain og er 11 år. Han fortalte en dag at han var så redd fordi moren hans var veldig syk. Hun var blitt lagt inn på sykehuset og trengte en opersjon for å bli frisk. Men en operasjon koster penger, noe de ikke hadde. Vi følte først sterk medlidenhet med denne stakkars gutten, men ble satt litt ned på jorda igjenn av sjefen vår i AMC (organisasjonen vår her nede), som sa vi måtte sjekke ut om dette virkelig stemte. Så gjorde vi det. Vi dro hjem til dem for å snakke med moren hans og se hvordan det stod til. Når vi stod på gaten utenfor det vi trodde var huset såg det ikke så verst ut, men huset deres var gjemt bak, sammen med mange andre falleferdige små hytter. Stien inn dit kan knapt kalles en sti, det er fult av søppel, stein og gjørm. Vi hilser på moren og hun bekrefter historien, og viser oss papirene fra legen. Huset de bor i bygd av tre og ca 12 km2 stort. Veggene er gråe og vekselsvis tettet med blekkplater. Huset består et rom, med en liten kjøkkenkrok med 2 gassplater. Det er to vinduer, en dør, og uutpakkede barneleker som pynt på veggene. Her bor det ialt 7 mennesker,som sammen sover på tregulvet om natten. Kun den elstedattera jobber og alle støtter seg på hennes lønning.. Hun jobber som hushjelp og tjener 600 cordóbas (200 NOK), de må betale 300 cord i husleie hver måned og resten går da med på mat og evt klær, såpe, skolesaker eller hva foeler de må bruke penger på akkurat den måneden. 300 cordóbas er langt unna det som man trenger for aa overleve her. Iallefall ikke til 7 mennesker. Denne måneden brukte de 100 cordobas på å sende moren til Lagona de Perlas for å spørre om penger fra faren til barna. Moren og faren er skilt. Faren bor her i Lagona de Perlas som snekkrer, men sniffer eller røyker opp hele lønningen. Da vi dro fra Bluefields var det ennå ikke noen som hadde hørt fra moren. Hun hadde nok penger til å dra dit, men var avhengiv av å få penger fra faren for å komme seg hjem. Vu får se hvordan det går....
skulle egentlig legge ut noen bilder ogsaa, men internettet her er ikke saa velig raskt.. Vi er naa i Lagona de Perlas, som er en liten by litt lenger nord, helt ut mot havet;) Vi har det kjempe bar og stortrives! Vaeret her er enten saa varmt at man smelter bort, (paa ortnlig!) eller det er ganske kalt og regn. Vi haaper ikke stormen som herjer bla paa cuba, haiti og mexico kommer hit, tror ikke den har saa lyst heller..
NUSs
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hei Ingunn, har nettopp lest gjennom bloggen din. Supert!
Skal treffe Belinda i Nairobi på søndag. CFC-møte. Det blir flott!
Kjempekoselig å få litt informasjon
om ditt arbeid. Forstår godt at ikke alle dager er like gullkantete. Bare fortsett med å beskrive hva dere opplever. Her er det blitt snø ,men ikke nok til skigåing enda. I morgen skal vi til Trondheim .Skal se Putti,Plutti Pott i Olavshallen, kan hande blir det litt julegavehandling også. Skal nå lage taco til våre hjemmeboende barn. klem fra mamma
Legg inn en kommentar